De positive resultatene i undersøkelsen er gode nyheter for oss, og viser at vårt arbeid bærer frukter. Ett av de testede ovnene i prosjektet, som viser positive resultater, er vår egen Nordpeis Duo.
SusWoodStoves - prosjektet har testet støpejernsovner, platestålovner og klebersteinsovner. Resultatene viser en tydelig nedgang i utslippene av skadelige komponenter. Moderne vedovner, som er representative for dagens ildsteder, har oppnådd betydelige forbedringer i effektivitet og utslippskontroll.
Resultatene fra disse forsøkene er så positive at man mener disse også bør inkluderes i et oppdatert nasjonalt utslippsregnskap. For å inkludere disse forbedringene må det benyttes oppdaterte utslippsfaktorer. Tidligere faktorer ble sist oppdatert i 2017 og inkluderte kun vedovner installert fra 1998.
SusWoodStoves har sammenlignet dagens utslippsfaktorer med moderne vedovner, blant annet Nordpeis Duo, og resultatene er lovende: 52% lavere utslipp av PM2,5-partikler, 72% lavere utslipp av CO (karbonmonoksid), 76% lavere utslipp av CH4 (metan), 77% lavere utslipp av andre lette gasser (NMVOC), 70% lavere utslipp av tunge gasskomponenter som kondenserer i atmosfæren.
Les mer om våre vedovner
Resultatene fra dette forsøket viser at å bytte til moderne vedovner med lavere utslipp og forbedret teknologi spiller en nøkkelrolle i å redusere utslippene fra vedfyring. Moderne vedovner forbedres kontinuerlig. De blir stadig mer effektive, brukervennlige og i stand til automatisert lufttilførsel. Dette er noe som ytterligere reduserer påvirkningen fra brukeren og gjør forbrenningsprosessen mer bærekraftig.
For å utnytte biomassen i vedkubbene mest mulig energieffektivt, er det viktig å optimalisere forbrenningsprosessen. Moderne vedovner har en energivirkningsgrad på rundt 80%, som kan øke litt med varmelagringsovner. Forskning har vist at energivirkningsgraden kan nå opp til 90% i stabile forbrenningsperioder.
Brukere bør fyre ved nominell last og kontinuerlig for lavest mulig utslipp. Ved dellast, hvor lufttilførselen reduseres, øker utslippene betydelig, spesielt for klimagassen CH4. Dette fordi dette molekylet trenger høy temperatur for å brenne ut raskt nok i en vedovn. Se også vår veileder på hvordan du best fyrer i en moderne rentbrennende peis eller ovn.
Svart karbon, hovedsakelig i form av sot, er en utfordrende komponent å redusere, men moderne vedovner har betydelig lavere sotutslipp enn eldre ovner. Svart karbon dannes fra lette hydrokarboner, og sotpartikler kan påvirke forbrenningsprosessen negativt.
Utslippskomponenter som nitrogenoksider (NOx) og svoveldioksid (SO2) er vanskeligere å redusere enn uforbrente komponenter. Svovelinnholdet i vedkubber er generelt lavt. En enkel måte å redusere NOx utslipp er å brenne mindre bjørk og andre harde tresorter, men heller gran og furu. Samtidig er det viktig å husk på at forbrenningsprosessen styres av forskjellige forbrenningsparametre. Dermed er det fortsatt temperatur, oppholdstid og oksygentilgang som kontrollerer utbrenningen og til syvende og sist utslippet.
Videre forskning, blant annet fra Nordpeis, er nødvendig for å redusere sotutslipp og vurdere hele verdikjeden for vedfyring, inkludert ressursuttak, bearbeiding, og transport. Optimal integrasjon av vedovner i boligers energisystem og koblingen til elektrisitet er også viktige områder for forskning.
Brukere kan bidra til bærekraftig vedfyring ved å bytte ut gamle ovner med moderne, vedlikeholde ovnene regelmessig, og følge retningslinjene for korrekt fyring. Dette vil bidra til å redusere miljø- og klimapåvirkningene fra vedfyring og støtte en mer bærekraftig fremtid.
Les mer om SusWoodStoves-prosjektet her.
Les også hva det betyr at peisen er rentbrennende og se oversikt over våre rentbrennende peiser og ovner her.
SINTEF, eller Stiftelsen for industriell og teknisk forskning, er den største uavhengige forskningsorganisasjonen i Skandinavia og et av Europas største forskningsinstitutt. Den har sitt hovedkontor i Norge og er kjent for sin forsknings- og innovasjonsvirksomhet innen en rekke fagområder, inkludert teknologi, naturvitenskap, medisin, samfunnsvitenskap og humaniora.
SINTEF samarbeider med industri, akademia og offentlig sektor for å gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter. Organisasjonen jobber med prosjekter relatert til energi, miljø, helsevesen, materialvitenskap, teknologi og mange andre områder. Målet til SINTEF er å bidra til innovasjon, økonomisk vekst og kunnskapsutvikling i Norge og globalt.
SINTEF ble grunnlagt i 1950 og har vokst til å bli en betydelig forskningsinstitusjon som jobber både nasjonalt og internasjonalt. Den er uavhengig, men nært tilknyttet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og er kjent for sin ekspertise og bidrag til ulike forsknings- og utviklingsprosjekter over hele verden.
